Loading...

– Det er ikke stigende temperatur som bør bekymre oss mest, men ekstremvær

Flom og tørke fra det ene året til det andre. Hvordan skal landbruket tilpasse seg ekstremværet?

Publisert:
Landbruk
Heida Gudmundsdottir

Bonde Per Try får potetene opp fra jorda. Han har klart seg godt gjennom tørken med kunstig vanning. De siste årene har han investert mye i drenering.

AGDER: – Bøndene har vært for treige med drenering. Det vil gi større avlinger, og det blir bare viktigere å få et godt dreneringssystem, sier bonde Per Try i Søgne.

Han har de siste årene investert stort i å drenere 110–120 mål med jord. Et helt nødvendig tiltak for pleie jorda slik at den blir tørr etter et regnskyll. Ikke minst kan det være viktig i møte med et vær som har blitt spådd å bli våtere og mer ekstremt. Et vær som vil få konsekvenser for landbruket.

– Matproduksjon er en risikosport. Det er ikke trendene med langsomt stigende temperatur som bør bekymre oss mest, men ekstremvær. Det kan slå ut på mye kortere sikt enn det vi har sett før, sier Erik Eid Hohle.

Pressefoto

Erik Eid Hohle er daglig leder ved Energigården sier ekstremvær vil kunne ramme landbruket hardt.

Han er daglig leder ved Energigården, og ledet et utvalg som i 2016 en rapport til landbruksdepartementet om framtidas jordbruk i møte med klimaendringene. Hohle sier de siste årenes vær viser hvordan klimaendringene er i gang og gir grunn til bekymring. Han mener det er begrenset hvilke tilpasninger landbruket kan gjøre.

– Selv om landbruket har lært seg å tilpasse sin produksjon etter ytre forhold i lang tid, ser vi at virkningen av ekstremværet kan slå hardt ut, sier Hohle.

For mens det i år har vært tørke i Sør-Norge som gir dårlig vekst og liten tilgang på fôr, var det i fjor flom som ødela både avlinger og vinterfôr.

Mer regn, mer tørke

Selv om man ikke tror at rekordvarmen og tørken i år blir «normalt», sier klimaforsker Helga Therese Tiley Tajet ved Meteorologisk institutt at man må regne med ekstremvær i årene framover.

– Det er forventet at det kommer mer nedbør, og at bygene blir kraftigere. Samtidig ser vi at temperaturen vil øke. Det kan være tørkeperioder, og så kommer det en skikkelig byge. Det vil kunne føre til overvann og regnflom, sier Tajet.

Iris Straume/MET

Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet sier vekstsesongen blir lenger, men at man må vente mer tørke og store nedbørsmengder.

Hun poengterer at klimaendringer ikke spores i enkeltstående år, men i trender over tid. Tajet sier klimafremskrivninger indikerer at somrene i Agder vil bli tørrere.

– Det er ikke forventet noen særlig økning i nedbør i Agder på somrene, men det vil bli varmere. Man må også være forberedt på at det på grunn av høyere temperaturer vil kunne bli mer tørke, sier klimaforskeren.

Arkivfoto: Reidar Kollstad

Fra Øyslebø i oktober 2017, hvor flom ødela store deler av potetavlingen.

Loading...

– Grunn til bekymring

Tajet forteller at man ser for seg at det vil kunne bli lenger vekstsesong for landbruket.

– Det vil bli en lengre vår og høst, og en kortere vinter. Men det hjelper ikke dersom det blir tørke, sier Tajet.

Utvalget som Hohle ledet mente at man kunne få en lengre vekstsesong med klimaendringer, og dermed større produksjon. Men med ekstremvær, kan vinningen likevel vaskes bort.

– Om ekstremværet slår til med for eksempel flom, får man ikke høstet avlingen. Det er ikke bare å innføre plantevekster over natta som skal tilpasse seg nye forhold. I år kunne vi hatt mellomeuropeiske kornsorter, men det hjelper ikke når tørken er så ekstrem, sier Hohle.

Han mener Norge er nødt til å styrke sin egenproduksjon.

– Det har vært dårligere avlinger globalt i år, og mange land i Europa er rammet av et dårlig kornår. Å sitte å tenke at vi kan importere så mye mat vi ønsker til enhver tid, med den variasjonen vi ønsker, er å gamble, sier Hohle.

Både vanning og drenering

Bonde Per Try i Søgne har ikke bare investert for å håndtere tørken. Han har også kunstig vanning som har tatt ham helberget gjennom årets tørke.

– Det er utfordrende når potetene druknet i fjor og tørket i år. Men med vanningsanlegg har jeg klart meg fint i år, sier Try.

Heida Gudmundsdottir

Per Try vil heller ha tørke enn ekstreme mengder regn.

Han er så smått i gang med å høste poteter, og det ser ut til at avlingen blir «helt grei». Try foretrekker tørken framfor ekstremregn.

– Årene det regner mye er ille. Du kan ikke tømme jordene for vann, men om det er tørt kan du vanne. Jeg vanner uansett hvert år, for vi får som regel enten en liten tørke på forsommeren eller på sommeren, sier Try.

Kunstig vanning ingen «quick fix»

Spesialrådgiver Arne Bardalen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier klimaendringene vil gi store utfordringer for landbruket.

– De siste årene har vi hatt en overvekt av våte år med vanskelige forhold i innhøstingsperioden. Da er det naturlig å prioritere grøfting. I et vått år vil det være mulig å høste, men kvaliteten blir dårligere. Når det blir for varmt og tørt, blir det ingen avling å høste, sier Bardalen.

Lars Dalen / NIBIO

Spesialrådgiver Arne Bardalen i NIBIO.

Han peker på at det ikke nødvendigvis er så enkelt å investere i kunstig vanning.

– Det er ikke alle som har tilgang på gode nok vannkilder. Mange bekker og småelver som man ellers vil hente vann fra vil kunne tørke inn. Det er ikke noen quick fix å investere i vanningsanlegg, sier Bardalen.

Han mener landbruket må avveie sine investeringer.

– Skal man satse på at problemet med for mye vann oppstår oftere, og at det dermed er mindre risiko på å gjøre feilinvesteringer der enn ved å investere i vanningsanlegg? spør Bardalen.

Beredskap

Kari Kolstad er dekan ved fakultet for biovitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun mener i likhet med Hohle at det er viktig å passe på at vi er selvforsynte i Norge.

– Vi trenger mat, og kan ikke satse på at verden skal fø oss. Dette er en viktig del av vår beredskap. Vi ser at andre land også sliter med tørke, og kan ikke satse på at andre skal redde oss, sier Kolstad.

Håkon Sparre/NMBU

Dekan Kari Kolstad ved NMBU mener vi må utvikle et robust landbruk, og i større grad utnytte ressursene i landet vårt.

Kolstad mener det langstrakte landet vårt vil kunne være en fordel i møte med ekstremværet. Mulighetene ligger i å utnytte ressursene optimalt i hele landet til produksjon av mat og energi.

– Landet strekker seg over ulike klimasoner. En god matberedskap fordrer at man har forståelse for og kunnskap om de ulike utfordringer med å produsere mat i hele landet. Det krever ulike tiltak og virkemidler, sier Kolstad, som vektlegger viktigheten av en tett kobling mellom forskning, utdannelse og innovasjon for å få fram gode løsninger på framtidas mat- og klimautfordringer.

Arkivfoto: Jarle Martinsen

Bonde Øyvind Eidså (t.v.) har besøk fra Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes i forbindelse med tørken i sommer. Eidså må importere fôr fra USA.

Les også

Tvinges til å importere USA-høy

Mer sårbart enn før?

Bardalen i NIBIO forteller at man ved instituttet har jobbet med å prøve ut byggsorter som kan dyrkes i Nord-Norge.

– Det er mulig å dyrke mer korn og grønnsaker der. Det vil til en viss grad kunne være et tiltak for å sikre en produksjon i Norge om vi har dårlige år i sør. Men det vil være et lite omfang, og vil ikke monne mye, sier Bardalen.

Han stiller spørsmål ved om landbruket er mer sårbart for ekstremvær enn tidligere.

– Jeg var nylig på fjellet, og så at det er veldig store og gode fjellbeiter som ikke utnyttes. Seterbruk har gått kraftig tilbake, og det er stadig færre som har et driftsopplegg som gjør at beiteressurser i fjell og utmark kan utnyttes. Er det slik at måten vi driver på i dag, gjør produksjonen mer sårbar, og at vi ikke utnytter ressursene godt nok? spør Bardalen.

Heida Gudmundsdottir

Per Try klatrer opp for en ny økt med potetplukkeren. Han mener bønder må bli flinkere på drenering av jorder.

Kolstad er skeptisk til en politikk som sentraliserer landbruket.

– Det har vært en dreining mot en sentralisering og større enheter. Det er imidlertid viktig at vi også opprettholder gårdsbruk av varierende størrelse tilpasset det varierende ressursgrunnlaget i landet vårt. På den måten kan vi opprettholde et robust landbruk, sier Kolstad.

Gir ikke opp

På jordet ved Salemsveien i Søgne ser man potettopper som dukker opp av sort jord. Potetplukkeren freser dem inn i den store røde beholderen. Per Try er klar for å møte utfordringene som vil komme for landbruket.

– Jeg stortrives som bonde. Det vil alltid være utfordringer, om det er skadedyr eller vær. Men vi er vant til å takle utfordringer, sier Try.

Arkivfoto: Kjartan Bjelland

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale hos melkebonde Ole Espen Honnemyr i Iveland i 2016. Dale mener internasjonale handlesavtaler er viktig i møte med ekstremværet.

– Ikke like forberedt på at det skulle bli så tørt

– Vi har gjort en god del for å styrke beredskapen med tanke på endring i vær og klima, men har lagt vekt på å håndtere det om det blir våtere. Vi må erkjenne at vi ikke har vært like forberedt på at det skulle bli så tørt, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).

Statsråden nevner at man blant annet har jobbet med tiltak med drenering i landbruket. Han mener jordbrukspolitikken må dreies i en mer klimavennlig retning.

– Vi må redusere utslippene fra jordbruksproduksjonen og samtidig være forberedt på svingningene som kommer, sier Dale.

Med årets tørke i Sør-Norge, har det blitt transportert fôr fra Nord-Norge sørover. Dale mener beredskap på matforsyningen ikke bare handler om selvforsyningsgraden.

– Vi må se på hvordan beredskapsarbeidet er når ekstremværet ikke bare treffer Norge, men også Nord-Europa, og det skjer flere år på rad. Denne situasjonen viser hvor viktig det er at vi har handelsavtaler med andre land. Vi må se mer på hvordan vi skal jobbe også på tvers av landegrenser, sier Dale.

Siden 1950-tallet har man hatt en såkalt kanaliseringspolitikk, hvor man legger til rette for kornproduksjon i de store arealene på Østlandet og i Trøndelag, mens husdyrproduksjonen skjer i øvrige områder. Dette er en politikk Dale ønsker å videreføre.

– Det er rasjonelt for å få en størst mulig landbruksproduksjon, også med tanke på beredskap, sier ministeren.

Les også

Venter en milliard i erstatningskrav